Bloggarkiv
Prat om den sosiale webben
12. november var jeg, på vegne av Kulturbyrået Mesén, invitert til å holde en presentasjon under fagdagen til lærerne på Westerdals School of Communication. Sammen med medieutvikler Øyvind Solstad fra NRK / NRKBeta og desksjef Jon Reidar Hammerfjeld fra Dagbladet.no, var jeg invitert til å snakke om faglige utfordringer og krav til kompetanse innen området web og nettsamfunn – nå og om 2-5 år. Ikke lite.
Under følger en løs gjengivelse av presentasjonen jeg holdt, med noen ekstra poeng, noen færre avsporinger og – ikke minst – linker!
Vi har ikke skrudd på kommentarer her på bloggen vår, men send meg gjerne spørsmål og si hei på Twitter, hvor jeg heter geirarne
Folk snakker sammen. Folk snakker om deg. Den sosiale webben gir muligheter til å lytte til og ikke minst delta i samtalen om deg. For oss i Kulturbyrået Mesén, som bl.a. lever av å lage nettsteder, er “deg” i denne sammenhengen, som oftest en stor eller liten organisasjon/bedrift. Først litt om oss og hva vi har gjort på nettet.
Kulturbyrået Mesén ble startet i 1999, med utgangspunkt i produksjon, prosjektledelse og rådgivning i skjæringspunktet mellom kultur og næring. Du kan lese mer om oss her Vi har i dag syv ansatte, hvorav to-tre arbeider med web – design og utvikling.
Ryggraden i webavdelingen vår er Johan Bakken (se bildet over! han jobber med hovedfokus på design) og undertegnede (med hovedfokus på programmering). Vi arbeider i bittesmå team, og knytter ofte til oss frilansere både innenfor design og kode, og/eller samarbeider med designfirmaer. Selv om vi har både store og små kunder, har prosjektene vi gjennomfører som oftest det til felles at det ferdige nettstedet skal driftes av en liten gruppe mennesker – ofte bare én person.
Jeg personlig (i 2001) og Kulturbyrået Mesén (i 2002) kom inn arbeidet med sosiale nettsteder gjennom Trafo.no, som er et nettsted for aktive, kunst/kulturinteresserte ungdommer. I 2001 var det ikke mye snakk om sosiale nettsteder, selv om det var det det faktisk var, og basert på erfaringer gjennom fire år og den generelle utviklingen på nettet, lagde vi den nåværende versjonen av nettstedet i 2005 (Ingen grunn til å legge skjul på at vi skulet mye til Flickr).
Et sosialt nettsted vi lanserte høsten 2007 var Kaskjer.no for Universitetet i Tromsø. Nettstedet har avgangselever i den videregående skolen som målgruppe, for å få de til å velge Tromsø som studiested. Kaskjer.no lar fremtidige studenter møte nåværende studenter og hverandre, for slik å kunne gi svar på spørsmål uit.no hverken kan eller ønske å svare på. Kaskjer.no går nå inn i sin andre sesong, med videreutvikling av tjenesten i 2009.
Etter at våre venner i Tank i Tromsø hadde laget den første versjonen, lagde vi versjon 2.0 av nettstedet Utvalgt.no for Forsvaret/Hæren i 2007. Sammen med innkallingen til førstegangstjenesten i Hæren, blir det sendt ut en innloggingskode til det lukkede nettstedet Utvalgt, hvor de kommende soldatene diskuterer med hverandre og får svar på alskens spørsmål, samtidig som de blir kjent med folk de snart skal treffe i virkeligheten. Nettstedet er en enorm suksess, hvor opp mot 90% av de inviterte logger seg inn, og hvor Hæren melder om merkbart bedre forberedte soldater når de kommer inn til tjeneste. Også her arbeider vi kontinuerlig med videreutvikling.
Jeg har valgt ut tre faglige utfordringer som vi møter på i vår hverdag. Den første handler om å oppdra kunden, men det er ingen grunn til å legge skjul på at dette også er utfordringer for oss selv…
En ting vi snakker mye med kundene våre om, er hvor forskjellig – som prosjekt – et nettsted er fra en trykksak. Et nettsted er en organisk ting som krever næring og som ikke alltid oppfører seg som man først trodde den skulle. Og des mer man involverer brukerne i nettstedet sitt, jo mer overdrar man eierskap til dem.
For mange organisasjoner og informasjonsavdelinger er det en stor overgang å gå fra å være leverandør av «den eneste sannhet», til i stedet å skulle legge til rette for at folk skal snakke sammen og hjelpe hverandre med sine erfaringer.
Jeg (og mange med meg) liker å snakke om et sosialt nettsted som et festlokale/utested, og redaksjonen som vertskapet. Et eksempel til etterfølgelse er hvordan folka bak kjempesuksessen Underskog kaller seg gartnere i stedet for f.eks. skogvoktere.
Øyvind fra NRK påpekte, i innlegget etter mitt, viktigheten av at vertsskapet deltar i samtalen og ikke forlater festen. For da skjer en av to ting: Enten går folk, eller så trasher noen lokalet.
Skal man kunne lytte til publikum, og ikke minst handle deretter, kan man ikke lage et stort, perfekt nettsted som bruker opp hele årets nettbudsjett, og hvor alle føringer er lagt for all fremtid. Man bør i stedet prøve å starte så fokusert som mulig, med kun de viktigste og mest unike funksjonene/tilbudene.
Når man så slipper nettstedet løs på verden, kan man se hvordan vanlige mennesker faktisk oppfører seg, og fra da av fokusere på å hjelpe de til å finne det interessante du har å tilby (hvilket tross alt er en forutsetning).
Det er etter lansering det hele starter. Det er en ny tanke for mange.
Når man inviterer folk til å snakke om seg, må man regne med at det blir påpekt feil. Da er det eneste alternativet å si tusen takk, erkjenne problemene og rette opp så fort man kan.
Dette gjelder ikke bare selve nettstedet (bildet over er fra utvalgt.no og feilen ble rettet!), men hele organisasjonens virksomhet.
Har man vilje til å spørre om folks mening, bør man også ha evne til å handle deretter, ellers er det ingen vits.
Frykten for å underordne seg andres merkevarer må ikke være større enn behovet for å være der folk er. Folk er på Facebook. Så vær på Facebook. Ungdommer er på Nettby. Så vær på Nettby. Folk vinner videoene sine på YouTube. Så legg ut videoene dine på YouTube.
Bildet viser Opplysningskontoret for brød og korn (en av kundene våre) på Facebook.
I motsetning til mange andre mediekanaler, gjør webben det veldig lett å få inn både kvantitative og kvalitative data. Utfordringen er ofte at det blir for mange datakilder, og at man kan se seg blind på både sterke kvalitative meninger og/eller tall for sidevisninger.
Men det viktige er å faktisk ha evne til å gjøre handling av dataene man samler inn.
På Change.gov ber Barack Obamas folk om hvor vi skal starte (med å endre USA). Tre spørsmål:
1) Hvordan får man noe fornuftig ut av en stor mengde sprikende, subjektive meninger?
2) Hvordan kan man gjøre om disse forslagene til faktisk politikk? (greier man ikke det, burde man latt være å spørre)
3) Hvordan viser man at man faktisk har gjort 1 og 2 og sammenhengen mellom de to?
Det samme gjelder kvantitative data. Skal man gjøre som Google og legge kvantitative data til grunn for alle beslutninger?
Hva gjør man om ulike data peker ulike veier? Facebook redesignet sommeren 2008, bl.a. for å kunne løse problemer med stadig mer masete applikasjoner og å kunne tilby medlemmene nye måter å kommunisere med hverandre på. Facebook visste de gjorde noe lurt, men millioner av medlemmer protesterte ved å melde seg inn i “I Hate the new Facebook”-grupper.
Jeg tror det er en hel del å lære av dette.
- Folk får et svært nært eieforhold til sine “områder” på nettet – man ser på sin egen profil som sin egen eiendom. Ingen ville likt det om huseieren hadde kommet og ommøblert stua en dag man var borte.
- Man kommer ikke unna å måtte ta faglig funderte beslutninger, selv om det er i utgangspunktet upopulære beslutninger.
Siste faglige utfordring handler om hvor vanskelig det er å finne gode webdesignere som virkelig forstår mediet. Bransjen er ung, men det har gått litt vel tregt å få frem nok flinke designere som skjønner hvor forskjellig webdesign er fra grafisk design. Nettbransjen trenger designere som elsker mulighetene i webmediet i stedet for å irritere seg over begrensingene.
Svært mange webdesignere rev seg i håret og visste ikke hva de skulle si i ca. 2006, da MySpace vokste voldsomt, og ble synonymt med “sosialt nettsted”. MySpace var stygt, tildels svært vanskelig å bruke og vanvittig populært. MySpace oser en fort&gæli-tilnærming til mediet. Webben er fort&gæli. Webben er veldig pragmatisk. Funker det, så funker det.
Er dette grunnen til at mange engasjerte formgivere fortsatt foretrekker å designe for papir? Er det mangelen på typografisk mangfold og kontroll? Eller det faktum at ingen skjermer er like, slik at fargekalibrering blir helt meningsløst?
DRIT I DET! WWW ER MYE GØYERE ENN PAPIR, OG TRENGER GODE DESIGNERE!
(MySpace er forresten mye ryddigere og penere nå enn det var i 2006, på grunn konkurranse fra det veldig ryddige Facebook)
Det er nesten umulig å si noe fornuftig om nettet om fem år. For fem år siden fantes ikke Gmail, GoogleMaps, Facebook, YouTube, Twitter og mange andre tjenester som utgjør selve ryggraden på webben i dag. Det er ingen grunn til å tro at tilsvarende ting vil skje også i de fem kommende årene.
Jeg forsøker meg allikevel på noen råd for de som vil lage noe bra for nettet i de kommende årene.
Grunnteknologiene bak nettet (HTML, CSS, JavaScript) har vært overraskende stabile de siste fem åra. Lærer du deg disse i dag, vil du høyst sannsynlig kunne bruke denne kunnskapen også om fem år.
Det som har endret seg mye er hvordan disse teknologiene har blitt brukt. Man kunne fint ha laget Twitter for fem år siden, men ingen gjorde det.
For å få med seg hvordan bruken av teknologiene kontinuerlig endrer seg er det bare én ting å gjøre: Delta på nettet selv.
De som kan tilby data LETT TILGJENGELIG vil ha suksess. Tilgjengelighet er viktigere enn lovgivning (folk laster ned ulovlig fordi det er enklere – ikke billigere – enn å kjøpe). Tilgjengelighet er viktigere enn teknisk kvalitet (folk ser spillefilmer på YouTube!). Tilgjengelighet bidrar til økt interesse (internett har bidratt til fremvekst av utallige sære interesser, f.eks. gamle vignetter for TV Norge).
Så: DEL data! DEL kunnskap!
Skal man ha suksess på nettet, må man ettstrebe å være best på én ting, heller enn å prøve å være passe god på fem ting. Finn den ene tingen du er best på, og fokuser så godt du kan. Fremfor å få til alt selv, supplér med andres tjenester – tjenester som er fokuserte på sine områder (eks. Flickr for bilder, YouTube for video).
(Det kan riktignok være greit å lage litt bredere nettsteder enn mitt eksempel over – skuddårsnettstedet isitleapyear.com)
Til sist: De som greier å delta i samtalen på nettet, greier å lytte til innspill, høste erfaringer og omsette disse til handlinger, de vil leve lenge og godt på nettet.
Resten vil vise seg.
Bilder under Creative Commons fra Flickr
Privatlivets fred
Vi har alle noe vi ikke ønsker å dele med andre. Ikke fordi vi gjør noe ulovlig eller har noe å skjule, men rett og slett fordi vi vil være i fred. Personvern handler om at man har behov for å sette grenser for hvor nært innpå seg man vil slippe andre. Retten til privatlivets fred har en verdi som er vanskelig å måle. Mange av oss ser verdien først når personopplysninger er på avveie og vi føler at vår egen integritet trues.
Privatlivets fred er et kunstprosjekt om personvern, frihet og integritet. Prosjektet er et samarbeid mellom Datatilsynet, Kunst i offentlige rom (KORO) og Rom for kunst, og presenterer fire kunstverk med personvern som tema på Oslo S frem til 26. november 2008.
Les mer på Rom for kunst
Vi baker byen på Oslo S 26.september
Reguleringskartet for Bjørvika vil være utgangspunktet for plastilinaverkstedet. 400 kg plastilina står til din disposisjon.
Sammen med Norsk Form arrangerer vi plastilinaverksted og forskerstandup på Oslo S fredag 26.september fra kl 12.00 – 18.00.
Her kan du høre det siste innen forskning om byutvikling, og ved hjelp av 400 kg plastilina kan du forme nybygg i Bjørvika akkurat slik du vil ha dem.
Forskerne holder standup-innlegg hver halvtime, og skal blant annet snakke om høyhus, shopping, uterom, kriminalitet og ungdom i byen.
Møt opp og bygg i vei!
Velkommen til mesen.no
Jeg skriver liste over ting som må på plass til lansering - inkl. å skrive denne artikkelen...
Å lage hjemmeside for seg selv er alltid vanskelig. Å sitte på begge sidene av bordet som oppdragsgiver og kunde stiller helt spesielle krav til å drepe sine egne darlings.
Her følger en liten gjennomgang av hva vi har gjort, hvorfor vi har gjort det og hvordan vi har fått det til.
Innhold: Selvsentrert er velsentrert
De gamle sidene våre (lansert i 2004) hadde et veldig omfattende prosjektbibliotek, der nesten alle jobbene vi har gjort ble presentert. Problemet var at selve prosjektene kom mer i fokus enn jobben vi har gjort for folk.
Det prøver vi å rette på nå, ved å vise et utvalg jobber vi er stolte av, der vi er tydelige på vår oppgave.
Vi forsøker også noe som er mer eller mindre nytt for oss: Å blogge. Neida, vi tror ikke vi er så veldig trendy bare fordi vi blogger, og jada, vi er fulle av beundring for NRKBeta. Det er bare det at vi arbeider med mye forskjellig, og har en tendens til å mene mye om det vi arbeider med, så hvorfor ikke dele litt av tankene våre?
Vi har foreløpig ikke lagt inn kommentarfelt her i bloggen, men er veldig glade for tilbakemeldinger enten via @mesen på Twitter eller god, gammeldags e-post.
Design: Vekk med det vi ikke trenger
Designet følger selvfølgelig innholdet: Hovedoppgaven var å rette fokus på jobbene vi gjør. Det vil si at Johan har tatt utgangspunkt i fargene fra våre tidligere sider, og deretter forenklet så mye som mulig.
Fotobloggen The Big Picture har blitt en stor hit her på kontoret, og det er ingen grunn til å stikke under en stol at vi har hentet inspirasjon derfra for hvordan vi presenterer bilder på sidene våre; store formater og med bildetekster som utdyper informasjonen i teksten.
I løpet av de nærmeste ukene skal vi krydre sidene med noen godbiter av noen illustrasjoner. De vi tror vil gjøre at sidene våre vil skiller seg enda mer ut fra mengden av sider med avrundede hjørner, stor skrift og glossy menyer.
Teknisk: La oss drikke vår egen medisin
Det er heldigvis ikke ofte det er sånn, men i dette prosjektet var det et mål i seg selv å bytte publiseringsløsning. Kundene våre må jo leve med publiseringsløsningene vi lager for dem, så da kan ikke vi være noe dårligere. Så, ut med en foreldet installasjon av Moveable Type, og inn med Yellowfade (jepp, vårt neste store internprosjekt er et godt nettsted om/for Yellowfade, men det er altså et php/mysql bibliotek som vi lager mer eller mindre sosiale websider med).
Installasjonen er veldig streit uten fancy løsninger, men vi cacher Twitter-meldingene (vi er jo nødt til det), har gjort litt mer enn å kopiere embed-koden til Google Maps, og har pakket inn kontaktinfoen vår i microformats. Kanskje vi pynter på med noen detaljer etter hvert her også.
Det er nå det begynner
Å redesigne et helt nettsted er en stor jobb, særlig når man vil innføre nye måter å skrive ting på, og når flere ansatte skal følge retningslinjer som blir til underveis. Så selv om vi er fornøyde nok til å lansere nå, er det fortsatt mye som må tilpasses og gå seg til. Tilbakemeldinger er derfor veldig velkomne, enten du gjør det på din egen blogg, ved hjelp av Twitter eller ved å sende oss en e-post
Eller postkort. Postkort hadde vært fint, adressen står nederst på siden. Innsendte vil bli publisert her i vår flunkende nye blogg.
Bjørvika og Christian Frederiks plass
"Operaen" av Katja Høst på Christian Frederiks plass, sett mot Operaen. Foto: Geir Arne Brevik.
Vi er inne i ventetiden for ferdigstillelsen av bydelen Bjørvika, et byutviklingsprosjekt som anses som Norges største i moderne tid. Selv om man i byggeperioden har begrenset tilgang til Bjørvika, trenger ikke de omkringliggende områdene ligge i dvale. Byrommene bør tas i bruk for å aktivisere og synliggjøre muligheter for det fremtidige livet her.
Byutviklingskomiteen i Oslo sa i 2006 at Bjørvika skal være til glede og stolthet for hele Oslos befolkning, og bevisst bidra til å beskrive byens historiske utvikling fra opprinnelse til det 21. århundre. Christian Frederiks plass er et historisk viktig byrom med en sentral posisjon i byen. Plassen ble bygget med tilknytning til Paleet, en bolig for kongelig og prominent besøk til byen. Området rundt plassen har gjennomgått store endringer, men selve plassen har blitt værende og er i dag fredet. Plassen har endret seg fra kongehave til dopsentral og er nå på vei til å bli et bindeledd mellom by, vann, togstasjon og Opera. Med sin historie og eksistens som grenseland på vei mot ny vitalitet, er plassen et ideelt rom for refleksjon over en by i utvikling. En fredet oase i et område i forandring tydeliggjør forholdet mellom tradisjon og utvikling.
Rom for kunst åpner en temporær utstilling av billedkunstner Katja Høst på Christian Frederiks plass to dager før det nye operahuset åpner. Utstillingen består av fotoinstallasjoner som viser den gamle operaen i en dokumentarisk stil. Lys- og lydsetting forsterker gjenerobringen av plassen som sted for kontemplasjon, og det skapes et eget “rom” for kunstopplevelse.
Prosjektet problematiserer ideologiske føringer bak store kultursatsinger og byutvikling.
Åpningen av den nye operaen vil gjøre Christian Frederiks plass til en gjennomfartsåre for besøkende på vei til og fra Bjørvika. Også under byggeprosessen er det viktig å legge til rette for sosiale møteplasser, ytringer og aktiviteter. Ta området tilbake som en vital del av bybildet.